Fra kaos til mønsterskole

Se TV sändningen

Dette var en «verstingskole», i en drabantby preget av vold og kriminalitet. Hærverk, lærere som sluttet og ledelse som trakk seg var et stort problem. Nå er den blitt en av Sveriges beste skoler.

Publisert 23.01.2006 08:50. NRK
Av Wenche Lie Giæver og Tor Risberg
Foto Jørn Norstrøm

Problemene på Rinkebyskolan kulminerte i 1989 da noen elever tente på klasserommet sitt. Da reagerte skolemyndighetene, og Børje Ehrstrand ble ansatt som rektor.
Skolen han kom til var nedgriset av grafitti og tagging, med store ødeleggelser og et miljø preget av håpløshet.

Å snu utviklingen i en slik «verstingskole» var ingen enkel oppgave. Den nye rektoren startet med å innkalle foreldrene til møte. Hva slags skole ønsket de for barna sine? Svaret var disiplin og god opplæring. Foreldrene ville også ha en skole uten grafitti og ødeleggelser.

Snuoperasjon

Snuoperasjonen startet med at foreldrene pusset opp skolen på dugnad. En egen elevgruppe fikk ansvaret for å fjerne grafittien.

– Vi har nulltoleranse for denslags. Vi renser opp grafitti straks den eventuelt dukker opp, forteller Ehrstrand. Bare gjennom denne innsatsen har skolen spart store beløp på vedlikehold.

Tidligere brukte Rinkebyskolan 700.000 svenske vedlikeholdskroner hvert eneste år. Nå sank utgiftene til 15.000.

– De pengene brukte vi på ansette to spesiallærere som kunne bistå de barna som trengte ekstra hjelp, forteller Børje Erstrand.

Viktig med disiplin
Disiplinen er streng på Rinkebyskolan. Her er det ikke lov å sloss, det er forbudt å bråke, mobbing tolereres ikke. Brytes disse reglene, gripes det inn umiddelbart.

Alle nye elever og foreldrene deres må i et møte med den nye læreren sin. Der undertegner de en kontrakt med skolen om kravene som gjelder og mål som skal oppnås.

Stiller ikke foreldrene opp når kontrakten skal signeres, kommer skolen hjem til dem. Samarbeid med foreldrene er i det hele tatt viktig for å få til et godt skolemiljø.

Men helt enkelt er det ikke. De 400 elevene har bakgrunn fra 60 forskjellige land. Hele 97 prosent av dem som bor i Stockholms-bydelen Rinkeby har bakgrunn fra andre kulturer enn den svenske.

Gir mye igjen
– Ja, vi krever mye av elevene våre. Men da må vi også gi noe igjen, understreker rektoren. Skolen hans har derfor lagt stor vekt på god undervisning. Selv hevder han at lærerne er Sveriges beste.

Elevene kan velge mellom tre linjer. En av dem er Europalinjen med stor vekt på språk. Her samarbeides det også med barneskole og barnehage, slik at barn som vil inn på en slik linje begynner spåkopplæring allerede i barnehagen. Når de går ut av ungdomsskolen snakker de fem eller seks språk.

Skolen har også en idrettslinje, og en vitenskapslinje med mye matematikk og kjemi. I de 16 årene som er gått siden Børje Ehrstrand overtok som rektor har skolen jobbet hardt for å styrke læringsmiljøet

– Det har krevd både tålmodighet og hardt arbeid. Men vi har klart det, forteller rektor.

Prisvinner
To år på rad har vitenskapslinjen vunnet nordiske priser i matematikk, og idrettslinjen er svenske mestre i fotball. Fra å være en skole der elevene droppet ut er dette blitt et lærested ungdom søker til, også fra andre bydeler i den svenske hovedstaden.

I 1989 var gikk bare 40 prosent av Rinkeby-elevene videre til gymnaset. Nå fortsetter omtrent alle. – Det er ikke nok bare å ha gode lærere. Vi skal ha de beste, fastslår Børje Ehrstrand.